Det ligger brakk her om dagen. Du vet, dagene går og livet leves. Noen ganger vil man skrive om det, andre perioder må man jobbe, presse frem tekst og finurligheter. Det ligger ikke for meg. Tekst er en lystaktivitet og må være det. For tiden er det lett og gøy å poste fra tumblr. Så jeg gjør heller det. Glimt, lenker, musikk, mat, estetikk, drypp, du vet, etter innfallsmetoden. Jeg skal ut i sola.

Full av uro, nerve, puls og pust. Så også med selve historien som blir fortalt på Fossevis, fossende med ord på utpust, innpust, med fortid og nåtid som blander seg sammen og gir oss urfortellingen. Ung kjærlighet under harde kår.

All I really need to know. Att aldig lärt känna dig. Det er lett å være lærer. Alt ein eigentleg treng å vete. Alt ein eigentleg treng å vete om korleis ein skal leve og oppføre seg. Set ting attende der du fann dei. Ikkje ta ting som ikkje er ditt. Sei unnskyld når du sårar nokon. Vask hendene før du et. Frukt og kald mjølk er bra for deg. Lev eit balansert liv;. Lær noko og tenk noko. Men vi er alle slik.

Med Brubakken i Bodø som utgangspunkt min verden formidlet med bilder og tilhørende assosiasjoner. På mine trakter var sommeren 2012 ikke noe særlig værmessig. Med høsten kommer forventninger om andre kvaliteter og aktiviteter. De regna bort i september, men oktober kompenserte til gangs. Det dokumenteres over fra tusleturer med kamera, litt høyere kneløft opp Kvarven og med padleåra på tvers i Sørvatnet. Denne måken flyter på måkers vis elegant på vannet.

Sunday, December 15, 2013. Å sy sammen før og nå. Hovedpersonen i Irene Larsens siste diktsamling jobber med å plassere seg sjøl i samtida uten å miste båndene til fortida. Det finnes utallige myter og historiske fortellinger om mennesket og bjørnen, dette blir en fin oppdatering av dette materialet.