December 9, 2012 av springertok. I torsdags var jag inbjuden på föreläsning av Stefan Holm tillsammans med Lilla Edets Brukshundklubb. Stefan pratade om sin karriär och det vinnande valet han gjort, både vad gäller hur han vill komma ihåg sig själv och om att välja sin framtid. Föreläsningen var otroligt inspirerande och framförallt var Stefan väldigt duktig på att ett humoristiskt sätt dela med sig av sina erfarenheter. 8211; Är det värt det? .

Nina, Liz, Mie og Vims. Posted on desember 31, 2014. Tenkte jeg i år ville skrive litt om året som har gått. Året startet ikke akkurat godt. Tror aldri jeg har vært i en dypere dal noen gang. Etter et Tor Arne døde høsten 2013 trodde jeg ikke at jeg noen gang skulle klare å komme med videre. Utad var jeg nok både sterk og optimistisk, men alene var jeg helt på bunn.

Bloggen til 3 gjeterhunder som ikke gjeter. En Aussie, en Pyrre og en Border - og litt om eierne deres. Hunder som lever i vårt hjerte. Hverdagen er begynt å normalisere seg. Valpene er levert, vi begynner å komme i normalt gjenge - og Ficus begynner å få tilbake formen sin. Myija kommer vi til å ha en del kontakt med fremover også - for hun bor hos Maia og Magnus.

I 2014 har jeg endret masse på handlingen min. Fra tidligere å kjøre Greg Derret etter beste evne, har jeg nå begynt å se utover for nye innspill og verktøy jeg kan samle til verktøykassen min. Minus og jeg har vist oss å være umulige å sette i system. 1 Minus har ekstremt mye trøkk og power, jeg sliter med å holde følge og har funnet ut av pre-ques er vårt sterkeste kort. Jeg har derfor lagt bakbyttene på hyllen og løper det jeg kan for å alltid være i forkant.

Anitas hverdag med en Engelsk Springer Spaniel. Barecho One Look At Winton. Winton Waiting For The Sun. Posted by springerlykke in Uncategorized. Lego er Ennis onkel, en rolle han tar med største selvfølge. Årskavalkade 2013 siste halvdel av året. Posted by springerlykke in Uncategorized.

Jeg må bare bli litt mer systematisk nå. Jeg føler at jeg mister grepet litt når jeg ikke går på kurs, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne eller hvor veien bør gå. Kjempeskummelt! Men det tvinger meg litt i gang igjen.

Trooor jeg har funnet favorittleken til Peik, nemlig tøystykker med pels som egentlig ligner mest på noe som kunne ligget langs motorveien. Whatever makes you happy, tenker jeg. Jeg fikk testet den ut på trening i går når jeg trente inkalling med stå.