Håpet er en risiko man må ta.

Idag har jeg hatt en bedre dag. Det var godt å lette litt på trykket igår. Idag var det fantastisk vær. Litt over null grader og sol. Da var det ut på tur med hunden og ei tur venninne og hennes hund. Jeg er født inn i denne verden med samme forutsetninger som alle andre,. På veien har noen ødelagt meg. Det er vondt å sitte me.

Hvem skal trøste Stina? For et par innlegg siden, la jeg ut en tekst om Knøttet. Budskapet, slik jeg oppfatter det, er at så lenge man er alene. uten å ha erfart så mye selv! Men hva med dem som aldri fikk den slags veiledning og støtte som barn. Men som bare ble neglisjert og oversett? Hvem skal trøste dem? En storm av raseri fylte seg i hode mitt! Heldigvis var jeg ikke langt.

Må jeg unnskylde min bror for det han gjorde? Han har sikkert lært sin oppførsel fra et sted og dermed ikke hatt det så lett selv. Det viser kanskje enden på livet hans også, overdosen. Må jeg unnskylde han for å oppføre seg som en dritt fra vi var små begge to? Han var maks 9 år i de første minnene jeg har som involverer han. Må jeg da unnskylde han? Utrygg i trygge omgivelser.

Meg, og alle meg. Nå er det virkelig lenge siden jeg har skrevet, har ikke orket rett og slett. Tiden har gått til traumebehandling, bearbeidelse og veien tilbake til livet. Politisaken ble dessverre henlagt, noe som er trasig. Advokaten har sendt klagebrev, og for tre uker siden skjedde det noe som kanskje kan hjelpe meg i saken. Saken ble henlagt, DA. En slik pause ville vært helt rett, om det som skjedde ikke hadde skjedd.

The secret is safe with me. Friheten til å si det man vil. Jeg kan ikke si noe. Jeg klarer ikke å dele. Vil ikke være til bry. Det er bare meg,. Men det er aldri nok. Jeg har en bruker på Instagram som jeg bruker litt av og på. Der følger jeg ganske mange flotte mennesker, både jenter og gutter. Mange har det tøft, og sikkert tusen ganger vanskeligere enn meg, så ofte sier jeg ikke så mye. Men jeg trodde ikke det. kanskje jeg hadde vært helt frisk nå da? Det skal gå over.