Kaffen er ferdig, men nok en gang er den utvannet. Tenk at jeg aldri kan lære å lage kaffe som ham; helt perfekt. Jeg drikker den likevel, fra den koppen som en gang var min, men som jeg nå regner for hans, bare for å poengtere for meg selv at han sa han skulle komme tilbake. Det har gått fire år. Og nå er han her. Det er virkelig ikke mulig. Jeg står i vinduet og ser ham sitte i bilen sin utenfor huset. Tør du ikke gå ut? Tenker jeg. Tør du ikke treffe meg nå? I går var jeg og elis.

Ting jeg skal gjøre før jeg blir hundre. Den er alltid låst, men så sent og mørkt som i dag? Jeg dro adgangskortet. Begynte å taste kode, tenkte kanskje man måtte bruke kode så sent. Ringte sjefen, som ikke svarte. Tja, hva gjør man nå? Kortvarig panikk. Så det ble dette? .

Eller, vi kan jo haape. Om ti dager reiser jeg tilbake til Leverbassenget sammen med mor og far. Da skal jeg flytte inn i et hus sammen med Sophie, Sophie og Nia en ukjent femte person. Det kan jo bli veldig spennende. Ja, har jeg talt riktig har jeg naa 10 tantebarn! .

April 17, 2015 av Tomas. The world of today is in a serious political crisis. Wealth and resources are unevenly distributed. Uneven to the degree that it is becoming a great problem. A great many people are distressingly poor, even when they are doing a full days work, each and every day. A selected few are absurdly rich.

Hvor i all verden? Liverpool, United Kingdom. Jente, 87-modell, studerer i Liverpool fra høsten 2008. bloggen eksisterer for å gi venner og familie der hjemme en oppdatering på livet i det store utland. Har ikke snøring! I øyeblikket har jeg ik.

I have nothing to say and I am saying it, and that is poetry as I needed it. Halden, Saubrugs, venner. Ja, det var vel kanskje på tide med enda en historie om mitt liv her i Tromsø. Det er snart semesterprøve i slagverk, og det er skummelt nok ikke lenge til. Nå burde jeg stikke og sove! .