Gjennom åtte år har jeg blogget og delt godt over tusen tekster om min personlige reise. Mer enn et tiår av livet mitt har vært sterkt preget av psykisk sykdom, sykehus og behandling, og jeg har latt andre få ta nær del i dette gjennom bloggen, men også gjennom andre kanaler, som for eksempel foredrag og litt i media. Jeg kan fortsatt ha det vanskelig, og jeg er fortsatt sårbar for enkelte ting og på enkelte områder, og må ta hensyn til det. Men jeg har funnet en balanse som gjør at je.

Hvem skal trøste Stina? For et par innlegg siden, la jeg ut en tekst om Knøttet. Budskapet, slik jeg oppfatter det, er at så lenge man er alene. uten å ha erfart så mye selv! Men hva med dem som aldri fikk den slags veiledning og støtte som barn. Men som bare ble neglisjert og oversett? Hvem skal trøste dem? En storm av raseri fylte seg i hode mitt! Heldigvis var jeg ikke langt.