Men greia er at det klør mest. At jeg nå liksom har kravla meg opp på land og begynt å tørke litt i sola? Jeg er ikke helt sikker på hva det er hun vil ennå, denne skrivekløen, og om hun egentlig har noe av substans å komme med. Kanskje hun bare trenger litt mer tankeplass? Gi meg sjøl lov,. Som har tatt litt rotta på den Heidi som en gang fant stor glede i å ikke.

All that matters is my voice and my story. So long and thanks for all the fish. For litt under en måned siden begynte jeg å leke med tanken på å slutte å blogge. Det var en tanke som måtte lekes med en stund før jeg kunne ta den seriøst; jeg har blogget siden 2008, og det har blitt en naturlig del av livet mitt. Det å slutte med det er liksom ikke aktuelt. Men etterhvert som jeg tenkte mer og mer på det, ble det en ganske tiltalende idé. Foreløpig er jeg overaktiv på instagram. Og med det sier jeg takk f.